De va slakting her i førgårskveldn,
æ ska fertæl dokk de vart nå te stell.
Halve bygda møtt no fram
å sto å akkedert å spandert dram!

Å slaktarn han skreik,
de ska bli koteletta, pøls å steik!
å grisen, han låg på slaktarbenken sin å kjeik..

Var nok ikke helt sånn, men ikke langt ifra. Drammen venta vi med til kvelds, tenker det va best.
vi harr altså sagt adjø te Gjertrud og Olaf.

Dette bildet er tatt 8.august, vet ikke hvem som var mest skeptisk av de og meg..


I november var de nok ikke så skeptiske lenger, men artige og tilfredse griser. De fikk leve et langt og godt liv. Olaf hadde slaktevekt på 115 kilo, mens Gjertrud var like bak.

Vi fikk god hjelp av en erfaren slakter, og beskjed fra han om at dette greide vi selv neste år! (vet nå ikke jeg..) Det var også tydelig at slakting er spennende greier, iløpet av dagen var tolv personer innom for å sjekke hvordan dette gikk for seg. Slakterbenken vi brukte er min morfars gamle, som han har brukt selv, og den er godt brukt.


Her har vi tatt ut innvollene, og spyler de delene som vi skal bruke. Her er det levra som blir vaska. Vi tok vare på den og hjertet. Resten kvitta vi oss med, innvollmat er jeg ikke så dreven på. Men leverpostei skal det bli!


Her er hele slaktet, stor gris!



Her er det skåldinga som foregår, det vil si vi tar av det øverste hudlaget og pelsen. Vi brukte steamen på høytrykksvaskeren vår på mellom 80 og 90 grader. Vi spyla grisen først for å få opp temperaturen, så ha vi det varme vannet oppi kjeler som vi tømte over grisen mens vi skar av hud og hår med kniv. Dette er det som tar lengst tid ved slaktinga, for det er ikke så lett å få hårene til å slippe og vi må gå over hele kroppen og være sikre på at vi får med alt.

Det ble mye slakt. Veldig mye. Vi blir litt overveldet over mengden, men vi skal få spist opp alt.
Skinkene var på rundt 25 kilo. To har vi salta på og blir nydelig spekeskinke, de to andre ble delt opp i skinkesteker.

Ribbe! Ribbene var over 7 kilo tunge. Det er mye ribbe det. 1. juledag blir det ribbefest! (nei vi ofrer ikke kveita på julaften for selv denne ribba;) )



På torsdag satt jeg og nabodama og kokte og plokka sylte. Sylta er laga av hodekjøtt(nei, ikke øyne og hjerne -kun kjøtt), rester og avkjær etter steker o.l, flesk og litt elgkjøtt. Av krydder brukte vi nellik, allehånde, pepper, ingefær og mengder med salt. Hodene og kjøttet kokte i saltlake i over 3 timer før vi begynte, så ble de avkjølt. Vi plukka det kjøttet og flesket som var brukbart, og tok av svoren til kanten. Så la vi alt lagvis, svor-kjøtt-krydder-gelatin-flesk osv.. Etter det hele pakker vi den inn i et håndkle og syr dette sammen til en firkant. Koker denne i tre-kvarter, avkjøles og legger den dermed i press i ett og et halvt døgn. Det betyr at idag ble det prøvesmaking! Den ble kjempego i år også, og ikke minst, den rydde ikke fra hverandre!:)


Vi har kosa oss mye med grisene, selv om vi ble skeptiske når de spurta inn på dansegulet i bryllupet. De har spist enorme mengder mat, og en god del melk. Nå har de blitt til mat som vi kommer til å kose oss med til langt utpå neste år, om ikke lengre :-)

Vi fikk til vifta! Den suser og går, var ferdig i halv 5-tiden, så det var akkurat før vi skulle starte foringa! Har gått ganske knirkefritt, og da er det ekstra morsomt!:)

Etter fjøstid omorganiserte vi bingene i fjøset, for å gjøre klart til kalvingene framover. Kommer en neste uke, og seks uka etter.. Og sånn fortsetter det til godt ut i mars. Men kalvinger er 90% av gangene veldig trivelig, og det blir mye melk i tanken av det! :)


Nå prøver jeg å få litt orden i huset før helga kommer, er ikke barebare å holde et slikt hus!

-Skal ikke påstå at jeg greier det engang, er ikke noe glanseksempel her så det er skippertaksmetoden som gjelder.. Derfor er det: Vaske-ordne-rydde-støvsuge-fådettilåsefintut-dagen!

Foringa i fjøset her fungerer slik at det er ei diger vifte som suger gresset opp av siloen og blåser det inn til fjøset, i et rør selvfølelig.. imagine the mess.. :O
Denne har vært godt brukt i mange år, og nå er det på tide med fornying. Vi bestilte ei ny fra Neuero i Sverige som kom idag. Mannfolka er ute og bygger en ny platt som denne skal stå på, da den er litt mindre enn den gamle. Vi skal (SKAL) montere denne mellom fjøstidene imorgen, vi må bli ferdig mellom fjøstidene, hvis ikke er det noen som kan bli noget sultne..

Her er noen bilder fra siste gangen vi reparerte gammelvifta, ja du ser riktig, vi pakker den inn i plastikk! Funka fjell det, ser litt rart ut, men vi hadde det veldig artig med å rulle det på! :)

Nødslaktebilen er her, og det er ikkenoe morsomt så da holder jeg meg inne en stund, bloggings!

Idag har det vært såpass tørt at vi har kommet oss oppå lemmen med Lisstraktoren(Massey fra gammelt atet), har både kjettinger og ekstra planker på lemmbrua for å være sikker på at den ikke sklir. Slik skal vi få ned all veden som står oppå der! Knusktørr bjørkeved, ring meg hvis du fryser og trenger ved!:) I tillegg holder vi på å lage en ny port til øversida av fjøset, den porten går inn og ut av når de skal på beite. Du skjønner det, når Vinni gikk sammen med kyrne i sommer skulle hun plutselig hjelpe oss med å ha de inn i fjøset for melking, dette var midt på dagen men man skal jo ikke forvente at en hest kan melkingstidspunktene.




Anyway, hun sto nede ved veien når hun begynte å traske oppover, da traska jo selvfølgelig alle kyrne først, og når 60 kyr skal inn en 3-meters port samtidig, så må noe gi seg. Det var porten. Og karmen. Og litt av veggen. Men Vinni sto der stolt som bare det, hadde jo fått inn alle kyrne! Moro! -Jeg er bare glad hun ikke lærte seg å bruke kraftforautomatene.. Da hadde vi aldri fått henne ut av fjøset igjen!!

Så nå lager vi ny port. Bigger and better selvfølgelig!


Vi prøvde å få inn anbud på porten, men det var ikke noe mye respons da den er større enn platestørrelsen som portlagere bruker, og de kunne derfor ikke garantere for styrken på porten. Men heldigvis er Rune utdanna snekker, og har jobba med portbygging før, så porten blir kjempebra! Den blir av typen dobbeldørs, rød med kvite striper!

Yxi venter tålmodig under arbeidsbordet på at en pinne skal fly gjennom lufta..


Nå dro nødslaktebilen igjen, back to work! 2 kyr som måtte slaktes, tok ikke lang tid det. De kunne ikke dra med vanlig slaktebil fordi de har plagdes veldig med fotproblemer, vi har prøvd behandling og hvile, men ingenting har hjulpet så da er dette siste løsning. De har selvfølgelig stått på sykeavdeling den tiden de har plagdes.