De va slakting her i førgårskveldn,
æ ska fertæl dokk de vart nå te stell.
Halve bygda møtt no fram
å sto å akkedert å spandert dram!

Å slaktarn han skreik,
de ska bli koteletta, pøls å steik!
å grisen, han låg på slaktarbenken sin å kjeik..

Var nok ikke helt sånn, men ikke langt ifra. Drammen venta vi med til kvelds, tenker det va best.
vi harr altså sagt adjø te Gjertrud og Olaf.

Dette bildet er tatt 8.august, vet ikke hvem som var mest skeptisk av de og meg..


I november var de nok ikke så skeptiske lenger, men artige og tilfredse griser. De fikk leve et langt og godt liv. Olaf hadde slaktevekt på 115 kilo, mens Gjertrud var like bak.

Vi fikk god hjelp av en erfaren slakter, og beskjed fra han om at dette greide vi selv neste år! (vet nå ikke jeg..) Det var også tydelig at slakting er spennende greier, iløpet av dagen var tolv personer innom for å sjekke hvordan dette gikk for seg. Slakterbenken vi brukte er min morfars gamle, som han har brukt selv, og den er godt brukt.


Her har vi tatt ut innvollene, og spyler de delene som vi skal bruke. Her er det levra som blir vaska. Vi tok vare på den og hjertet. Resten kvitta vi oss med, innvollmat er jeg ikke så dreven på. Men leverpostei skal det bli!


Her er hele slaktet, stor gris!



Her er det skåldinga som foregår, det vil si vi tar av det øverste hudlaget og pelsen. Vi brukte steamen på høytrykksvaskeren vår på mellom 80 og 90 grader. Vi spyla grisen først for å få opp temperaturen, så ha vi det varme vannet oppi kjeler som vi tømte over grisen mens vi skar av hud og hår med kniv. Dette er det som tar lengst tid ved slaktinga, for det er ikke så lett å få hårene til å slippe og vi må gå over hele kroppen og være sikre på at vi får med alt.

Det ble mye slakt. Veldig mye. Vi blir litt overveldet over mengden, men vi skal få spist opp alt.
Skinkene var på rundt 25 kilo. To har vi salta på og blir nydelig spekeskinke, de to andre ble delt opp i skinkesteker.

Ribbe! Ribbene var over 7 kilo tunge. Det er mye ribbe det. 1. juledag blir det ribbefest! (nei vi ofrer ikke kveita på julaften for selv denne ribba;) )



På torsdag satt jeg og nabodama og kokte og plokka sylte. Sylta er laga av hodekjøtt(nei, ikke øyne og hjerne -kun kjøtt), rester og avkjær etter steker o.l, flesk og litt elgkjøtt. Av krydder brukte vi nellik, allehånde, pepper, ingefær og mengder med salt. Hodene og kjøttet kokte i saltlake i over 3 timer før vi begynte, så ble de avkjølt. Vi plukka det kjøttet og flesket som var brukbart, og tok av svoren til kanten. Så la vi alt lagvis, svor-kjøtt-krydder-gelatin-flesk osv.. Etter det hele pakker vi den inn i et håndkle og syr dette sammen til en firkant. Koker denne i tre-kvarter, avkjøles og legger den dermed i press i ett og et halvt døgn. Det betyr at idag ble det prøvesmaking! Den ble kjempego i år også, og ikke minst, den rydde ikke fra hverandre!:)


Vi har kosa oss mye med grisene, selv om vi ble skeptiske når de spurta inn på dansegulet i bryllupet. De har spist enorme mengder mat, og en god del melk. Nå har de blitt til mat som vi kommer til å kose oss med til langt utpå neste år, om ikke lengre :-)