Når jeg gikk i stallen i morges for å slippe ut hestene sto Vinni utenfor boksene og spiste av høyballene. Jeg ble litt bekymra med tanke på fjordingenes kraftforrazzia, men uten grunn. Kjære søte Vinni sto no bare der hu da, visste ikke helt hvorfor hun ikke var inni boksen sin. Så når jeg kom så kom hun bort til meg og ga meg en kos før hun gikk inn i boksen sin og stilte seg opp sånn at jeg skulle lukke boksgrinda. Snakk om sjarmør! Hun er nok ikke like eventyrlysten som vår lille Houdini, og takk for det!